Koronapandemien har umuliggjort mange av de møteplasser vi er vant til å ha med hverandre. I kirken måtte vi i en periode avlyse fysiske gudstjenester. Dåp og begravelser måtte avholdes med få mennesker til stede, og konfirmasjonene ble utsatt til nå i høst.

Å ikke kunne delta i begravelsen

Det såreste har kanskje vært at vi ikke har kunnet avholde begravelser på samme måte som vi pleier. Flere steder er det fortsatt begrensninger på hvor mange som kan være i kirken i en begravelse. Er kirken liten er det noen steder ganske få som kan være med.

Det er vondt å ikke få være tilstede i begravelsen, enten det er til et familiemedlem, en venn eller til en sambygding. I vår del av landet er det fortsatt ganske vanlig at mange i lokalmiljøet møter opp i begravelser, og slik viser deltagelse og respekt. Og for de aller fleste vil det være naturlig å gjøre mye for å få anledning til å følge en av sine nære til graven.

Det er viktig for de som deltar i en gravferd, og det er viktig for de som har mistet noen av sine. Fellesskapet i gravferden er godt for veien videre, og vi er mange som sårt har savnet å få delta i begravelser dette siste halvåret.

Allehelgensgudstjeneste

Nå er det snart allehelgensdag og i år blir denne dagen spesielt viktig. Også i år vil vi i kirkene invitere til allehelgensgudstjenester, og det vil bli lagt til rette for at de som har mistet noen det siste året skal få en minnehøytid i kirken. Noen steder vil det i tillegg være åpne kirker, slik at den som ønsker det kan få en minnestund for seg selv. Vi vet også at mange vil besøke kirkegården for å tenne lys ved sine kjæres grav. I noen menigheter vil det være et spesielt fokus på samtaletilbud i denne tiden, og alle kirkens ansatte vil være særlig oppmerksomme på at allehelgen i år blir annerledes. Nettopp fordi begravelsen ble annerledes kan det være spesielt viktig å minnes og samles ved allehelgen. Selv om vi må ta smittevernhensyn vil kirkene gi mange muligheter til å markere denne helgen.

Den norske kirke sentralt har opprettet en nettside som heter skjerikirken.no – en god nettside for å holde seg orientert om aktiviteter i kirken.

Det er ikke bare endrede gravferdsformer som har gjort at vi har merket døden annerledes det siste halvåret. Mange mennesker har opplevd Covid19 på kroppen, og noen har mistet noen av sine pga det. Alle har vært involvert fordi vi lever med en usikkerhet i samfunnet og begrensninger på fellesskapet. Mange kan ikke reise på besøk til sin familie som bor lang unna, og syke og eldre blir isolerte fordi institusjonen de bor på må ta smittevernhensyn. De som fra før har ulike funksjonsbegrensninger er kanskje de som blir hardest rammet. Det er nesten så vi er sulteforet på fysisk kontakt og fellesskap.

Det er rom for håp

Alt dette angår jo ikke bare oss, det angår hele verden. Det er mye uro knyttet til pandemien, både politisk uro og redsel for å bli smittet og syk. Viruset, og arbeidet mot spredning av dette har virkelig vist oss at det er én verden, og at vi er avhengig av hverandre.

Allehelgenstiden minner oss på at vi alle kan bidra til å minske sorgen over fellesskapet vi nå savner. Det er fortsatt mulig å ta en telefon, sende en tekstmelding, kanskje invitere til en tur på kirkegården eller til kirken, være oppfinnsom i å finne nye måter for nærhet og omsorg. Det er fortsatt mulig å gi økonomiske gaver til Redd Barna, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Kirkens bymisjon eller andre bistandsorganisasjoner som arbeider for de mennesker i verden som er hardest rammet av pandemien. Som alltid ellers er det de som har det vanskelig fra før som kjenner de største konsekvensene av dette.

Kirkens motto for allehelgen dette året er «Rom for håp.» På allehelgensgudstjenestene blir navnet på de i menigheten som har gått bort siste året lest opp, og det blir tent lys. I det hellige rommet får vi dele sorgen, savnet og minnene. I det hellige rommet blir vi minnet på den verdensvide kirke vi er en del av.

I år er det kanskje viktigere enn noensinne.

Biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes
Sør-Hålogaland bispedømme